Isroser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er sommeren forlengst over. De siste rosene har fått et pust av kong vinter. Iskrystallene legger seg som sukkerstrø over knopper, blader og utsprunget blomst, og om ikke lenge er det ikke mer som minner om sommer og varme dager ute.

Gertrude Jekyll heter denne standhaftige damen, og det er ikke noen overraskelse at hun er en av de siste som må gi tapt mot vinterens kulde. Det har hun vært så lenge jeg har hatt henne, og hun er en av de første som starter opp om sommeren her hos meg.

Men nå må selv hun takke for seg for denne gang.

The Pilgrim står litt mer skjermet, inntil husveggen, og selvom den er preget av de siste dagers kuldegrader og snøfall, så står den fortsatt full av knopper. De kommer nok ikke til å klare å springe ut, men noen av de har jeg plukket inn i håp om et siste lille snev av roseduft før det blir jul :)

De står nå inne i varmen, og hvem vet om de springer skikkelig ut? Det er lov å håpe!

Ikke av de vakreste, med frostskadde kanter, men når de blomstrer i midten av november så finner jeg meg gladelig i noen pjuskete blader.

De står på spisebordet som har fått plass i midtgangen. Vi har lett etter et lite bord med ileggsplater som kan passe her, og endelig fant vi et på finn.no. Det er fra ca 1900 og har opprinnelig vært trehvitt. Planen er å male det hvitt, da bordplaten ikke er så pen med sprukken og skjoldete lakk. Og spisestuestolene skal få lintrekk, det tror jeg blir bra. Men ting tar tid :)

Ønsker alle mine bloggvenner en fin slutt på uken.