søndag 3. mai 2009

Solo


Når jeg har presentert hunden, så må jeg jo også persentere Solo, katten vår. Hun er en sær gammel sak, og har vel egentlig alltid vært det. Ikke gammel, da, men helt fra kattungetiden har hun vært en særing. Ingen skal klappe henne uten audiens. Hun er halvt perser, og jeg unskylder henes nykker med at det skyldes arv og ikke miljø, hehe.
Hun har vært med på noen flytterunder i sitt liv, og har alltid tatt det veldig bra. Men denne gangen tok det litt tid før hun var på "plass". Naboens hund kom opp på trappa og jaget henne første gangen hun slapp ut, og etter det tok det nesten tre mnd. før vi fikk henne ut igjen. Pus la på seg av all innesittingen, og dagene, de tilbrakte hun i vinduskarmen med å se på småfuglene som fikk mat i buskene rett utenfor.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar